Samarbeid og konkurranse under lek hos hund.

image10
Lek er en dynamisk kombinasjon av konkurranse og samarbeid. Det er gjort få studier som forteller noe om samarbeidet hunder har når de leker. Erika Bauer og Barbara Smuts, ved University of Michigan, gjorde en undersøkelse hvor de filmet hunder som lekte for å finne faktorer som påvirker hvilke strategier hundene velger når de skal lege på en samarbeidende måte. Dette kunne for eksempel være selv-handiapping eller rollebytte. Hundene ble altså filmet og det ble registrert asymmetrisk atferd Bauer og Smuts hadde forventet å finne at variasjonen I mate hundene lekte på ville reflektere viktige aspekter ved hundens sosiale system. For eksempel regnet de med at dominansforhold, alder og størrelse ville ha noe å si. Noen forskere har tidligere ment at atferdene mellom hundene måtte fordele seg omtent 50:50 for at de skulle opprettholde en leken atmosfære. Men Bauer og Smuts fant at det ikke var akkurat slik, fordelingen ble bl.a. påvirket at dominansforhold og alder, slik at høytrangerte eller eldre hunder viste en noe høyere grad av "angrep" og "forfølgelse", og mindre selv-handikapping enn deres lekepartner. Rollebytte fant sted, men det så ut til at sosial struktur påvirket hvilken type atferd som kunne byttes og når. For eksempel fant man rollebytte når hundene lekte sisten eller de forsøkte å takle hverandre, men aldri når en red på en annen, holdt en annen over munnen eller slikke en annen i munnvikene.  Dette kan indikere at dominansforholdet mellom hundene dikterer hvilke atferder som kan vises av hvem. Signaler for å sette I gang så en ofte I sammenheng med selv-handikapping, men aldri sammen med "angrep" og "forfølgelse". Dette kan indikere at disse signalene hører sammen for å fortelle om igangsettelse lek og vedlikehold av eksisterende roller.

Du finner abstract fra forsøket her

Vil bruke hunder i slag-behandling

image9
Norske forskere prøver nå å finne ut om hunder kan hjelpe slagpasienter til å bli friske. Interaksjon med hund kan øke mestringsfølelsen og gi pasienten høyere selvfølelse. Vi tror også det kan bidra til å dempe angst og depresjon, som er vanlig hos slagpasienter, sier forsker og mastergradsstudent Christine Olsen.

Hun leder forskningsprosjektet i regi av Sunnaas Sykehus og Universitetet for miljø og biovitenskap. Prosjektet skal etter planen være ferdig i oktober.
NRK Puls

Valpefest med kommende hundeeiere

image8
Hver mnd arrangerer vi valpefest. Her får valpene leke og eierne får lære om forebyggende helsearbeid og forebygging av atferdsproblemer.

Det som er så gledelig er at flere og flere som skal kjøpe hund kommer. Det gjør de i stand til å forebygge på et mye tidligere stadium.

Ingen støtte til servicehunder

image7
Hunder har i alle tider hjulpet mennesker med forskjellige oppgaver. Bl.a er det godt kjent at vi her i Norge har trent opp fører hunder for blinde. I tillegg kan hunder også gjøre oppgaver for andre grupper mennesker. F.eks døve, personer i rullestol eller f.eks. personer med psykiske lidelser.

Det er vel dokumenterte resultater av slik bruk for den enkelte. Ikke bare gjør hunden en praktisk oppgave for f.eks. den i rullestol, men hunden gir også vedkommende psykisk støtte.

Veiviseren har i noen år nå trent frem servicehunder til personer i rullestol, men nå stoppes desverre tilskuddet fra folketrygden til slik trening.

Hver 5. hund avlives pga atferdsproblemer

image6
I Danmark blir hver femte hund som avlives at veterinærer avlivd pga atferdsproblemer. Aggresjon er den hyppigste årsaken til atferdsproblemet.
Dette viser en upublisert undersøkelse fra Det Biovitenskapelige Fakultet ved Københavns Universitet.  Aggresjon er den vanligste avlivningsårsaken, men hundene blir også avlivet fordi de er for aktive, ikke kan være alene hjemme eller er redde. Undersøkelsen er finansiert av Dyrebeskyttelsen i Danmark med Jørgen Damkjer Lund i spissen.

Qualitative Sociology Review - om dyr og mennesker

image5

Det var med stor glede jeg så at Qualitative Sociology Review har en spesielutgave om dyr og mennesker
og at denne var fritt tilgjengelig på nettet. Skal bli gledelig å lese den :-)

Hundeklubber engasjerer seg


image4
Det er med stor glede at flere hundeklubber engasjerer seg i hvordan man bør trene hund. Balsfjord Hundeklubb har gått ut i avisen Nye Troms. De skriver: "Trening med hund skal foregå etter prinsippet med belønning og ikke straff". Etter dette kom Christian Slettbakk på banen med sine meninger.

Som du sikkert ser er hundenorge splittet i synet på hvordan man skal trene hund, og det tror jeg man vil være i lang tid.

Mitt fokus i denne saken er dyrevelferd. Hvorfor skal man trene hunder med bruk av ubehag og sterke virkemidler når belønningsbasert trening fungerer og samtidig har færre bivirkninger?

Logring for viderekommende

At hunder logrer, er ikke noe nytt. Men visste du at du kan se om de er positive eller skeptiske på retningen de logrer?

Les resten på Forskning.no

Følelser hos dyr

image3
Det har i lang tid vært kjent at dyr kan vise følelser som aggresjon og frykt. Dette er følelser som er veldig sterke både å oppleve for en observatør og for dyret selv. Men hvorfor skulle ikke dyr også være glade, lei seg, eller sjalu? Vi har vel alle sette en glad hund?

I flere år har forskere forsøkt å finne ut mer av dyrenes følelsesliv. Du hadde kanskje ikke trodd at laboratoriemus har empati? Forskere har funnet ut at mus reagerer sterkere på smerte om de har observert en annen mus som nettopp har opplevd noe smertefult.
Les mer i denne artikkelen av Marc Bekoff

Hundetrening laaangt etter det vi har kjent til om trening og læring i årtier

image2
Den første hundeboken som beskriver hvordan man skal trene hunder ble skrevet av Konrad Most og ble ut gitt i 1910. Den beskriver en treningsmetode lik det vi ser i programmet til Jeppe Stridh.
Allerede rundt krigen begynner proffesjonelle dyretrenere å trene hunder ved hjelp av shaping og lykkes svært godt.

Det  som er merkelig er at måten man mest effektivt kan trene dyr på har vært kjent så lenge, men denne kunnskapen har ikke blitt godt kjent i hundemiljøene før de siste 5-7 årene. Enda i dag forfektes det bruk av metoder som tar i bruk sterke virkemidler som rykk i båndet, vri om på ører eller andre kroppsdeler, strømhalsbånd m.m. - altså metoder hvor en påfører hunden frykt, ubehag og smerte.

Mediestormdagen

image1
Onsdag sendte jeg en mail til NRK, som dere ser i innlegg under, og jeg tok kontakt med aftenposten for å få fokus på saken rundt hundeprogrammet til NRK. Senere på dagen kom Aftenposten og lagde en reportasje som sto på trykk torsdag 29. mars.

Dette førte til at telefonen ikke sto stille resten av dagen. Ved 11 tiden var jeg på lufta på P4 og noe senere på dagen tok NRK Redaksjon1 kontakt og lurte på om jeg ville bli med på debatt i studio.

I Aftenposten kommer NKK ved Eivind Mjærum  ikke med noen klare meninger om trening ved bruk av ubehag annet enn at dette var en måte man trente hund på for lenge siden. Derfor gledet jeg meg veldig over at NKK ved Geir Ottesen ga veldig klar avstand fra disse treningsmetodene da vi var i Redaksjon1. Han var også flink på TV og forklarte tydelig og greit slik at hvermansen kunne forstå hva han mente.

I Aftenposten uttaler også NRKs Tore Tomter seg slik: "- Hundepsykologer er uenige om hva som er korrekt metode for å lære opp hunder, og det er høy temperatur i den faglige diskusjonen. Vi har snakket med veterinærer og hundeeksperter som mener at dyrevernloven ikke brytes i dette programmet, fremholder Tore Tomter fra NRK"

Man kan bli målløs
Mine kommentarer er:
  1. Det er ikke noe som heter hundepsykolog fordi psykolog er en beskyttet tittel, og du må være psykolog for å kalle deg det.
  2. I Norge finnes det en liten håndfull atferdskonsulenter for hunder/selskapsdyr, og ettersom fagmiljøet er så lite samarbeider vi og snakker mye sammen så vi vet ofte hva som rører seg. Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr er vår organisasjon og ingen av oss har uttalt seg til NRK eller i andre fora og støttet en slik treningsmetode.
  3. Det er ikke er noen tvil om metode her fordi metoden i TV-programmet ikke kan forsvares faglig.
  4. Det kan ikke rettferdigjøres at hundene blir rykket så hardt i båndet at de slår kolbøtte.
  5. Hvis Tore Tomter har snakket med veterinærer om dette bryter med dyrevernloven så er det rart NRK ikke svarer på henvendelser fra min veterinærkollega  som er sterkt bekymret over at akkurat dyrevernloven brytes.
  6. Om Tore Tomter har snakket med en hundeekspert, hva nå det enn er (hva er for eksempel en menneskeekspert?), så er det rart jeg ikke kjenner til det ettersom jeg er godt kjent med hva som rører seg fagmiljøet slik jeg skrev over.
  7. Om Tore Tomter har snakket med en hundepsykolog eller hundeekspert som er enig i at metodene i denne TV-serien, så er det i så fall en "ekspert" på linje med Jeppe Stridh som ikke har fagbakgrunn, men baserer sine uttalelser kun på egen erfaring og synsing.

Skikk og bruk for hunden

Dette har jeg skrevet til NRK i dag:

Jeg henvender meg til NRK på vegne av Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr og som fagperson. Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr er en interesseorganisasjon som arbeider på tvers av tradisjonelle akademiske skillelinjer og er bestående av bl.a. atferdsbiologer, veterinærer og psykologer. Et par av våre medlemmer har på vege av seg selv henvendt seg til NRK og vist bekymring for at NRK viser et program i en faktaserie som er bemerkelsesverdig lite faglig og representerer dårlig dyrevelferd, men dessverre har de mottatt kun et standardsvar fra NRK. Du har sikkert fått mange henvendelser fra hundeeiere rundt om i landet som også har vist sin bekymring for dette programmet. Jeg vil nå redegjøre for hvorfor dette programmet ikke burde vært sendt på NRK og jeg håper at jeg ikke får et standardsvar slik mine kolleger har mottatt.
1.       Hundene i programmet blir rykket i halsbåndet og dermed påført et sterkt ubehag (aversiv/positiv straff). Hundene forstår ikke hvorfor den blir påført dette sterke ubehaget og blir engstelig, apatisk eller viser unngåelsesatferd, aggresjon eller frykt.
a.       La oss ta et konkret eksempel hvor de ønsker å lære hunden til ikke å ha snuten i bakken. Dette er en Dachs, det er en jakthund som er avlet for å spore. Det er altså en helt naturlig atferd for en hund og er også en sterkt fremavlet atferd hos en Dachs. Hunden får under programmet lov til å snuse i bakken helt til hun skal demonstrere. Hun forklarer hvordan man skal feste strupehalsbåndet høyt på halsen, men forteller ikke hvorfor hun fester det slik bortsett fra at det sitter bedre der oppe. Når man fester et halsbånd på denne måten vil det påføre hunden et ekstra stort ubehag. I det hun rykker viker hunden vekk fra henne (ble redd og viser unngåelsesatferd), så biter den i båndet (aggresjon) og deretter følger den henne med vidåpne øye, halen spent i været og den logrer litt med haletippen, har ørene bakover, hodet høyt hevet, beveger seg forsiktig og høybent (angst). Alt dette er signaler på at rykket i båndet var sterkt ubehagelig.
b.       For et utrent øye vil denne hunden se lydig og glad ut.
c.       At serien skal representere kjærlighet til og lykke hos hunder er helt uforståelig.

2.       Randi Helene Tillung og Eli Hiby har begge i sine masteroppgaver vist at det er en klar sammenheng mellom bruk av ubehag og ulydighet og atferdsproblemer hos hund.

3.       Dyrevernloven er klar på at en ikke skal påføre dyr unødvendig lidelse (§ 2) og at en også ikke skal trene dyr på en slik måte at dyret kommer i fare for å lide eller bli skremt unødvendig (§8). Det bør respekteres at dyrevernloven er basert på fagkunnskap og ikke på synsing.

4.       Treningsmetoder brukt på hund handler ikke om smak og behag. Det handler om dyrevelferd og etikk, og kan faglig begrunnes.

5.       Det er forsket mye på effekter av straff gjennom hele 1900-tallet, og straff er noe fagpersoner kjenner veldig godt resultatene av. Det er vel en grunn til at det ikke er lov til å slå barn?

6.       Programmet vil muligens se bra ut for et utrent øye. Og det er spesielt for ferske hundeeiere at slike metoder også representerer et stort velferdsproblem for hunden. En uerfaren hundeeier har problemer med å observere atferd, vite hvilke atferder det skal rykkes i båndet for, hvor hardt en skal rykke i båndet og når. Nettopp dette at hunden av og til får rykk i halsbåndet for en atferd og andre ganger ikke får rykk i halsbåndet gjør hunden meget usikker på hvilke atferd som er lovlige eller ikke lovlige. Dette kan føre til angst, aggresjon eller apati (lært hjelpeløshet).

7.       Om Jeppe Stridh har holdt på med kursvirksomhet i 30 år eller ikke spiller ingen rolle i denne sammenheng.  Det er det vi observerer i programmet som forteller oss at dette ikke holder faglige mål.

8.       Om dette programmet hadde vært om barneoppdragelse med de samme metodene ? da tror jeg det hadde blitt telefonstorm hos NRK.

9.       En av mine klienter (jeg jobber med atferdsproblemer og psykiske lidelser hos hunder) har en hund med fryktaggresjon ovenfor andre hunder. Hundeeier kom til meg og sa hun ville forsøke dette som var vist på TV når hun treffer en annen hund, nemlig å rykke hardt i båndet for så å rose etterpå. Jeg advarte sterkt mot dette da dette vil føre til en forverring av problemet. Du kan sikkert se selv at om du er redd vil du ikke bli mindre redd om du blir straffet for å gi uttrykk for frykten din.

10.   Stortingsmelding 12 om Dyrehold og dyrevelferd legger stor vekt på kompetanseøkning hos dyreeiere og også de som ikke har dyr. Stortingsmeldingen uttrykker også bekymring for at hvem som helst kan starte dressurkurs for hund og at disse ikke er kvalitetssikret. Mattilsynet er i ferd med å utarbeide kompetansekrav for ulike yrkesgrupper som jobber med dyr. Selv jobber vi med sertifiseringsordning for atferdskonsulenter og har initiert ovenfor Norsk Kennelklubb å lage etiske retningslinjer for hundetrening. Her er et eksempel på etiske retningslinjer for hundetrening

11.   For et utrent øye ser tiltakene i denne serien veldig bra ut, og de forsøker dette hjemme. Selv om det ikke er ment slik fra NRK, så er TV et så sterkt medium at folk gjerne forsøker tiltakene.

12.   NRK sin visjon står det bl.a.: Troverdighet og mangfold er kjernepunkter i NRKs virksomhet. Publikum skal være trygge på at det de ser, hører og leser hos oss er pålitelig, saklig og upartisk?. Programmet Hundkoll med Jeppe Stridh er ikke sakelig, faglig eller pålitelig. Det bidrar til å ødelegge NRKs troverdighet hos oss fagfolk og andre hundeeiere.  

Som fagperson håper jeg at vi kan komme i en dialog om denne serien og at slike serier i etterkant inneholder den nødvendige fagkunnskap om hund (og ev andre dyr) som er nødvendig for at NRK skal jobbe etter sin visjon.


Vennlig hilsen
Gry Løberg

Mange har fått råd, men problemet har blitt større

Ettersom jeg jobber med atferdsproblemer hos bl.a hunder er jeg i kontakt med mange hundeeiere som har hunder med atferdsproblemer. Det som har slått meg i det siste er at en god del av de som kommer til konsultasjon eller som jeg bare har kontakt med pr telefon forteller at de har vært å kontakt med en "hundeekspert" og fått råd.

Problemet er at rådet har ført til at problemet har blitt større. Men hvorfor har det det?

Hundeeiere forteller at rådet de har fått har vært basert på en kort samtale eller observasjon på omkring 5-10 minutter, de har fått gratis råd. Det har som oftetst vært straffetiltak som har blitt rådet, men av og til har det å overse hunden blitt rådet.

Utfordringen ved å gi slike råd er at en må ha kartlagt ganke mye og en må kjenne til hvile atferder slike tiltak virker på og ikke.

Jeg synes det er synd ovenfor eieren og hundens velferd, og i noen tilfeller også hundeeier og andres sikkerhet, at man får råd som fører til en forværring av atferdsproblemet.

Gry Løberg

Les mer i arkivet » Mai 2007 » April 2007 » Mars 2007
hits